Bissan

Du er stor, men jeg er nok større sier Bissan når Maks viser seg utenfor kattegården

Tyven tyven...

Jeg har fått tilsent et par bilder av Ravan, og uten blygsel legger jeg ett av dem ut her. Jeg har også vært frekk nok til å stjele et bilde av Zeya fra tufsehuldras blogg... Samara er ikke enkel å ta bilder av, og det tror jeg kanskje Tufsehuldra har merket også?

Prøvde også å stjele et bilde av Ishim som bor i Bergen hos (N)Garmonia's sibirkattoppdrett, men det gikk ikke. De som vil se han kan gå inn på linken over. Tom bor i en forundelig verden hos (N)Fargo's, hans samboere er bøller med krøller og en liten puma. Lille Ob har jeg fått bilder av på SMS, og han har det også bra. Koselig med oppdatering av livet til de små med jevne mellomrom :0)

Katt og hund

Maks syns kattungene er så søte, og vil sååååå gjerne klø og kose med dem. "Ikke ballene" skjenner Synnøve når han skal kosebite Lucas. Klart - de ballene der er jo verdifulle for henne ;0)

Lucas har ikke hår, så av og til gjør det vondt når han skal biteklø...
Tom derimot tar et godt tak rundt snuta og gir han et slikk eller et bit tilbake ;0)

Vakre Bissan

Fotograf er Gøril Klemetsen

Birmakull ventes

Vi har fått låne søte CH Sol av Khanikatt(N) for en periode, og hun er nå parret med flotte GIC Ask av Saray(N). Dette blir Sol sitt første kull, og her er det mulighet for røde og creme hanner + skilpaddehunner i brunt, blått, sjokolade og lilla. Spennende med andre ord!!

Kattevisning i Lofoten - bilder

Lysander - en cool aby

Ninja, min egen søte birmaprinsesse
Raymond sin nye siameser

Raymond sin nye siameser
Wenche sin nye perser
Wenche sin nye perser
wenche og perseren hennes
Hanne og perseren hennes
Helga og Rosso (MCO)
Hilde og Smokey (MCO)
Huskatten Noir
Berit/John-håkon sin Leo (MCO)

Gunn-Tove og birmaen Daimi

Synnøve og Devon rexen Bella
Hanne og Synnøve studerer Lucas
Synnøve sin nye Devon Rex Lucas
Devon rex

Junior Winner hos dyrlegen...

Jeg er enda ikke kommet over Bissans JW, og denne filmen som jeg fikk fra Ingrid - S*Isrosen's Sibirske katter fikk jeg lov til å legge ut her. Takk Ingrid!

http://isrosenkatter.myphotoalbum.com/slideshow.php?set_albumName=album12&utm_source=share&utm_medium=email&utm_campaign=slideshow

Lotus som er sist på filmen var litt full av hormoner, og det var flere katter som "sprakk" på utstillingen, særlig på lørdag. Eiren var derfor usikker på om hun skulle ta han opp til bedømming, og han hadde vel ikke kommet opp om ikke dommerassistenten hadde hentet han i buret sitt. Det ble en overraskelse for alle sibireierne til stede, men det endte jo lykkelig da, og Lotus kan nå smykke seg med Champion-tittel. Han har etter utstillingen hatt damebesøk, og er nå glad kastrat :0)

Så tilbake til min egen Junior Winner som har vært til dyrlegen i dag for å ta FIV og FeLV-test. Som vanlig er ikke det bare bare å ta de damene med på tur. Aztii blir jo bilsyk og kasta opp skikkelig i bilen. Hun og Bissan satt i samme bur så Bissan ble litt skitten og ekkel på de hvite labbene sine...
Vel framme hos dyrlegen skulle Bissan først til pers, men hun ville ikke så hun fikk gå tilbake i buret sitt og vente til sist. Aztii fikk tatt blodprøve uten problemer, hun bare mala og kosa seg. Hun ble stukket to ganger, for hun fikk også en vaksine. Når de skulle ta for seg Bissan igjen, så gikk jeg ut slik at de ikke skulle være redd for å ta skikkelig tak i henne.
En dyrlege og to pleiere gikk til jobben bevæpnet med handduk og det var også snakk om å sette på henne munnbind... Jeg og Synnøve satt å venta ute i venterommet og vi kunne høre JuniorWinneren banne og sverte inne i undersøkelsesrommet. Jeg bare lurer på om de ikke hørte henne helt til Sundsvall faktisk. En ting er sikkert, og det er at den dame HATER dyrleger!!

Men prøvene ble nå tatt, og hverken dyrlegen eller assistentene ble drept. Alle prøvene var negative, både på mine og Synnøve sine katter, så vi var alt i alt vel fornøyd med turen

Drømmen som ble sann!!

I helgen klarte altså min lille Bissan å overbevise dommerne igjen, og hun fikk de to BISsene hun trengte til sin JW-tittel. Det er jo helt sykt å tenke på at første norskeide og føste svenskfødte sibir JW bor i Nord-Norge! Vi som ikke har utstillinger på vinterstid *LOL*

Bissan er allerede en bereist katt. Sin første utstilling var hun på når hun var ca 4 mnd. Det var den helgen jeg hentet henne i Timrå.

Bissan startet sin utstillingskarriere med å bli BIS i Timrå (Sundsvall) med alle utenom en stemme. Da var det Eiwor Andersson som nominerte henne og det var Anne-Gro Edstrøm som ikke stemte på henne. Bissan vant med 4 stemmer.

Deretter ble hun NOM begge dager på BURAK sin utstilling og fikk en stemme i panel av Rolf Voeringer. De som nominerte henne var Rolf Voeringer ene dagen og Anne Veland andre dagen. Alle de andre stemmene gikk til en MCO fra Tojo Polaris.

Så ble hun BIS første dagen på Trønderkatten sin utstilling. Da var det Raymond Sætre som nominerte henne, og han var eneste dommer som ikke stemte på henne. Bissan vant med 5 stemmer. Hun ble også BIS andre dagen på Trønderkattens sin utstilling. Da var det Vesna ett-eller-annet som nominerte henne. Denne gangen ble det ganske jevnt mellom Bissan og en skogkatt (som fikk Raymond sin stemme dagen før). Berta Nemkova gikk inn som skilledommer og stemte på Bissan. Så da fikk hun altså 4 av 7 stemmer.

Til siste ble hun altså BIS begge dager i Umeå. Hun ble nominert av Satu Hemaleinen ene dagen og Karina Bjuran andre dagen. Av de 8 dommere var det kun Yan Rocka-Folch som ikke stemte på Bissan.

Bissan er en fryd å ha i hus, hun er en ordentlig kosekatt som er like fin inni hodet sitt som utenpå. Hun bruker å sove i senga sammen med datteren min nesten hver kveld, hvis hun ikke heller ligger på fanget mitt da. Hun er rett og slett en knallkatt, og Mari fortjener virkelig en stor grattis for å ha født opp denne katten! Stort grattis og en stor kram til Mari fra meg.

Bissan sin mamma var første sibirkatt som ble BIS i Norge. Det skjedde på trønderkattens utstilling for to å siden, og jeg var heldig å fikk være til stede. Snakk om jubel!!

R.I.P.

Bissan sin vakre pappa Desverre døde han så alt for ung, men han hadde også en fantastisk utstillingskarriere mens han levde.