solstorms.com

Ei god kattevenninne overraska meg i går med jule/nyttårs/bursdagsgave, og har kjøpt meg webhotell. Hun hadde sett seg lei av reklamen som poppet opp på hjemmesiden min sa hun. Nå får hjemmesida mi ny og enklere adresse etterhvert. Den blir solstorms.com

Takk Ororina!

Ny layout

Bissan har blitt en stor jente. Snart sju mnd, og husets største katt

Siden jeg endrer til grønt på hjemmesiden min for tiden, så måtte bloggen også gå gjennom en "extreme makeover". Den har også blitt grønn.

Jeg syns det ble stilig, og håper dere som leser bloggen også syns det ble fint ;0)

Vi har litt snø for tiden, men den varer nok ikke lenge. Vi har plussgrader, og det er veldig vått ute. Kattene har fått vært ute, men det var en bakdel med det hele. Jeg åpna vinduet til kattegården, og deretter lukket jeg døra til katterommet før jeg reiste å handla... Det vil si at kattene i en hel time kun hadde kattegården og katterommet å ferdes i. Skrekk og gru! Skal si de klaget sin nød når jeg kom hjem igjen, de er ikke vant til slikt maktmisbruk må vite!

Også de små har fått vært på opplevelsestur i dag. Ikke lenger enn ut i stua da, og det er så mye å utforske! Oppi blomsterpotter og matmors garnpose er stas. Samara fant seg en stein som Therese har tatt inn, og den var morsom å rulle på. Når ungene hadde fått lekt nok fikk Therese og hennes venn Sebastian i oppdrag om å løfte kattungene inn til seg igjen, og etter mye om og men var fem kommet til rette. Men hvor var den sjette?

Ungene lette høyt og lavt, men Zeya kom selvfølgelig ikke fram før jeg la fra meg strikketøyet for å lete jeg også. Da kom hun tuslende fra inn fra gangen og voksendoene...

Stadig på oppdagelsesferd

De små får nå være på oppdagelsesferd en liten time hver dag, og det syns de er veldig spennende. Jeg må innrømme at det kommer mange latterutbrdudd når de små løper rundt og tøffer seg for hverandre. De har så tjukke mager alle sammen nå, så de ser ut som seks små kjøttruller som triller rund. Med andre ord er de helt til å spise opp! :0)
Her er dagens bilder:

Samara, et lite kunstverk
Samara
Tom, en skikkelig plugg!
Tom
Zeya

Jeg er så forelska i Zeya, hun er så søt
Ishim, masse lek, ablegøyer og futt i den karen!
Ravan, stor og kraftig og rolig
Ob, som skal bli hundepasser når han blir stor

Små gleder

Endelig hjemme, og elvene har det bra. Jammen kan man merke at de har vokst bare i løpet av 3-4 dager. Magene var så runde og gode at. Samara og Ishim hadde lært seg knepet med å komme seg ut mens jeg var borte, og var snar med å klatre ut av hjørnet sitt når jeg kom hjem. Jeg lot alle seks smårøverne gå løs i huset mens jeg rydda og vaska inne i hjørnet deres. De griser noe helt enormt! Nå har jeg satt doen i hjørnet der de kom seg ut, og Samara klaget sin nød, men jeg syns faktisk det skal være opp til meg når de skal få gå på oppdagelsesferd og når de skal være innestengt enda noen dager. Det var også artig å se hvor flink de har blitt til å spise. Zeya kasta seg over den oppblødte maten jeg satte inn til dem, og Tom tygget tørrfòr som bare det. Ikke rart de har blitt runde i magene sine. Til dessert fikk de en liten sup hos mamma Aztii, og så overtok Bissan for å vaske dem


Jeg har også besøkt et par (N)Solstorm's-katter i jula. Elaine er jo ikke egentlig en (N)Solstorm's-katt, men vi har eid henne tidligere. Nå er hun sjefen i huset hos mamma og pappa. På bildet sitter hun sammen med noen av husets mange nisser...


(N)Solstorm's Koh-I-Noor, eller Noora som hun het hos oss, har byttet navn til Misse My og bor hos min gamle mormor. Der trives hun veldig godt, og er til mye selskap for en ensom gammel dame. Noora har jeg ikke sett på ett år, så det var godt å se både henne og mormor igjen. De kler hverandre :0)

På tur til Bø i Vesterålen stoppet vi og tok dette bildet av "reka".

Utforskning

De små har funnet ut at nøkkelen ut i verden er matmor, og så snart jeg kommer så hopper de oppetter veggen og maser om å komme ut. I dag fikk fire av dem gå på oppdagelsesferd i huset, til stor glede for dem alle. Ishim fikk jeg desverre ikke tatt bilde av. Det var for mørkt i stua til å ta bilde av en svart kattepus. Ravan og Ob sov godt gjennom hele seansen, og vet ikke hvilken stor opplevelse de gikk glipp av i dag.

Samara

Samara tøffer seg
Tom
Zeya
Zeya

Sjarmoffensiv...

I dag har alle de små, men kanskje spesielt Zeya gjort sitt for å sjarmere min søster. Alle de små søker kontakt når de ser oss tobeinte, og min søster hadde dem oppe en etter en for å kose med dem. Når det var Zeya sin tur, så gjorde hun som bebier flest: Hun smaka på den rare damen :0)

Min søster fikk seg en skikkelig grundig kattevask i ansiktet.

Ellers har Bissan blitt foreviget sammen med de små igjen. Hun er virkelig en søt tante som elsker de små. Birmaene tar ikke del i barneoppdragelsen i det hele tatt, det er første gang jeg har sett at rasene holder seg til sin egen rase. Her er noen bilder fra i dag

Alle de små søte samlet

Alle sibirene. Bissan elsker kattungene, og vil være med på familieidyllen

Bissan syns Ishim trenger en vask

Ishim er ikke helt enig...

Bissan vasker og vasker

Zeya blir nesten borte i Bissans store hale

"Men se her da, jeg klarer meg godt selv", sier Zeya

En nyvaska utgave

De søte små

De små har vært litt dårlige i magen noen dager, men i dag er de heldigvis mye bedre. Jeg har ikke merket hverken oppkast eller diarè det siste døgnet, så nå håper jeg de holder seg friske framover. I dag har jeg forsøkt å ta bilder av dem enkeltvis, og her er resultatet fra dagens fotosession. Er de ikke søte???

Zeya

Zeya
Zeya
Zeya
Zeya og Samara

Zeya og Samara

Samara

Samara
Samara
Samara
Tom
Tom
Ravan
Ravan
Ravan

Ishim
Ishim
Ishim Ravan (t.v.) og Ishim (t.h)
Ob
Ob

Farvel Ariel

I dag tok vi farvel med en av birmaene våre - Ariel. Hun har levd på lånt tid en god stund nå, og i dag ble den tunge avgjørelsen tatt. Hun ble avlivet. Hun var litt av en dame den godeste Ariel, og var en personlighet som vil bli husket. Sov godt Ariel, håper du har det bedre nå...

Ut på tur...

De siste dagene har både de små og mamma Aztii vært litt urvene i magene sine, så i morra skal vi ta dem med til veterinær. Jeg liker ikke å ta sjanser med så små kropper. Heller et veterinærbesøk for mye, enn ett for lite. Tenk så spennende å få ta sin første kjøretur bare fire uker gamle, og i full storm attpåtil! "Tante" Bissan skal også være med, for hun skal få testa blodtypen sin.

Store tøffe Ravan, på 460 gram. Han og Ob er de to største i kullet.

Zeya spiser med hele ansiktet sitt. Hun veier 420 gram, og er nest minst
Zeya måtte ta seg en grundig vask etter maten. Her er hun sammen med Ishim, som veier 440 gram. Det samme gjør Samara