En liten solstorm, og en tigergutt :0)

Her kommer det to nye bilder av Samara og Ob. Samara er så rå i fargene sine, jeg syns hun ser ut som en helt egen liten solstorm jeg :0)
For å vise hvordan hun kommer til å bli (i fargene) når hun blir voksen, har jeg lånt et bilde av en superfin dame som heter GIC FIN*Lumikissan Ivanka: http://web.telia.com/~u26117816/Ivankabilder/ivanka_hostfarger_sept07.JPG



Ob ser nesten ut som en sølvgutt på dette bildet, men det er han jo ikke. Han har fått tydelig tigrering allerede. Hans bror Tom er mye mørkere.

Tørrfiskfristelser

"oldemor" Liv tenkte seg ikke om, å trodde hennes tørrfisk-snacks lå trygt i posen i sofaen mens hun var på dataen. Men hva er vel litt plast mot sultne sibirske røvere? Bissan gjorde en storjobb. Plastposen var hullete og ødelagt når hun var ferdig med den. Posen med tørrfisk lå på gulvet perforert av masse Bissan-tenner og istappene i glass den godeste Liv hadde kjøpt samme dag, hadde blitt pakket ut av papiret det var så pent innpakket i. Sånn er det å ha en sibirsk røver i hus ;0)

Alle på ett fat

Å samle seks småkatter på en gang, og be dem om å se samme vei er ikke enkelt. De vil jo ligge i en sort klynge, delvis oppå hverandre, slik at man ikke har mulighet til å skille dem fra hverandre på et bilde.
På bildet til venstre holder jeg opp jentene. Det er Samara til venstre og Zeya til høyre. Jeg har prøvd å studere dem nøye for å se hvem som er finest, men har ikke helt blitt enig med meg selv. Foreløpig holder jeg en knapp på Samara, men Zeya tror jeg også blir fin... Det kan nemlig hende jeg er så heldig å få sette bort en av dem på fòr. Jeg syns det er viktig siden pappa Oliver har en stamtavle som er ukjent i skandinavia, og så langt er det to andre jenter fra tidligere kull som er tenkt å gå i avl. Muligens en gutt får noen avkom etter seg også. Vi har jo få sibirkatter i Skandinavia, og mange importerer katter med de samme linjene, så derfor syns jeg det er litt ekstra artig hvis flere Oliver-avkom går i avl.

Under har vi prøvd å samle ungene etter fødselstidspunkt (fra høyre er det Ishim, Ravan, Samara. Zeya, Ob og Tom), og nesten alle sammen ser rett vei. Klikk på bildet for å se det i større format. Først nå ser jeg at de tre solide ble født først, og de mønstrete kom sist. Så artig!

Hvem er finest?

I dag fikk jeg spørsmål om hvilke av kattungene som er finest... Snakk om å spørre rett person, jeg som er helt objektiv ;0)

Vel, jeg kan si at de to sorte ser rå ut i typen, og det samme gjør Samara som er solid padde og Tom som blir tigret. De to som utpeker seg som kosekatter i dag er Ob som er tigret og Zeya som er tigret padde.

I dag har noen av kattungen begynt å se verden, og da blir de med ett litt mer aktive. De freser ikke lenger til meg så snart jeg stikker handa i kassen deres. Koselig det! Aztii har begynt å bli selskapssyk, så i dag har Nostalgie-familien flytta inn i stua. Hadde en liten fotosession i dag, og det var Samara og Ravan som sto for tur. Fikk også "oldemor" Liv tilbake på besøk før hun reiser tilbake til Sverige, og fikk tatt et koselig bilde når hun beundra Tom helt til øyet ble stort og vått (bokstavlig talt :0)

(N)Solstorm's Samara Nostalgia

Se hvor fine paddetegninger hun får :0)
(N)Solstorm's Ravan Nostalgie
Kort nese, og sin fars herlige profil
Liv ble rørt til tårer av barske Tom

Det går fortsatt bra med de små, og de legger fint på seg. I dag begynner vi å se antydning til at øynene åpner seg, så snart skal vi får bli bedre kjent med de små røverne. Det er liksom mer personlighet i dem så snart de har åpnet øynene.

I dag fikk Therese (7 år) i oppgave å ta et bilde av meg og Bissan som jeg skulle ha i medlemsbladet til min katteklubb. Det ble mange fine syns jeg, her er et av dem :0)

Størrelsen til sibirkatten

Sibirkatten er noe større enn hellig birma. De er "tettere" i kroppen og tyngre. De kan lett være like tung som en Maine Coon, men coonen er jo mye lengre i forhold til den mer kompakte sibiren. En sibirhanne er noe av det flotteste jeg kan tenke meg!!

Jeg håper også at det finnes flere der ute som gir den herlige sibirkatten en sjanse. De er fantastiske katter som virkelig gjør noe mer et hjem. Jeg kaller dem jo for mine røvere, og de er virkelig noen sjarmerende skurker. Det nytter ikke å bli sint på dem! Aztii stjal seg noen hvitløk- og chilimarinerte scampi heromdagen. I dag hadde Bissan hatt det fryktelig morsomt med garnnøstene mine. De var hentet fra posen, og surret rundt alle møblene i stua. De vet å finne på ting, det er helt sikkert!

Her er noen bilder av de små. Hvem kan motstå disse?

Samara og Zeya

Tom og Ob
Ishim og Ravan

Sibirkattens gemytt

Jeg er fæl til å kalle mine sibirer for "røvere". Det er sammenliknet med birmaene så klart ;0)

Sibirene kan vel kanskje best sammenliknes med huskatter i gemyttet. De er oftest våkne, nyskjerrige, kvikke, lærenemme og ikke så rent lite frekke. Mine sibirer er kosete på hver sin måte. Aztii kommer på fanget ¨når hun har tid, og da tråkker hun og maler både på inn og utpust. Bissan krever kos hele tiden, og kommer mjauende så snart jeg setter meg i go'stolen. Hvis de ter mulig vil hun helst ligge oppå ansiktet mitt (helst inni munnen... ).
De er mye mer frampå enn birmaene mine, og er mer aktive. De elsker å være ute i kattegården, og lar ikke litt regn eller noen minusgrader stå i veien for litt frisk luft. Aztii åpner dører uten problemer, og er en ravn når det gjelder å stjele mat. Bare maten er stjålet er det ikke så nøye om det er salat, fisk eller kjøtt ;0) De er storfornøyd med å være sammen med folk, koser seg på utstilling, og går gjerne i fanget til de som er på besøk hos oss for litt kos og noen go'ord. Når vi ser på TV om kveldene er alle kattene i nærheten av oss. De må nødvendigvis ikke ligge på fanget, men de må være der vi er. Da koser de seg.

Ren lykke hos (N)Solstorm's

Den 18. November, i åttetiden på kvelden, ble jeg bestemor til seks deilige sibirbebiser. Fire gutter, og to jenter. De er svart og svartskilpadder med og uten mønster. Aztii fødte raskt og greit, og er en veldig god mor. De små har fått navn etter Russiske elver, og etternavnet "nostalgie" etter pappa :0)

Nå bare nyter vi her hos oss!

Snøstorm

Her er det snøstorm for tiden. Det laver ned i søkk og kav. Kattene er helt ville for tiden. De blir nok påvirket av været de også. Fikk tatt et par snøbilder av Bissan i dag

For de fotballinteresserte...

Nå har Aztii fått melk i pattene, så det er vel ikke mange dagene til kullet ser dagens lys kanskje? Like greit det, for lillemor ser mer og mer ut som en fotball for hver dag ;0)
Jeg tror nok det er tungt å være Aztii nå om dagen. Sur er hun også, særlig når lille Bissan står i veien for henne. Noe som jeg syns er veldig koselig er at hun er veldig kosete for tiden, og hun vil svært gjerne kose mage. Det sparker friskt i den store magen, så jeg tror nesten kullet må bli oppkalt etter fotballspillere? ;0)

Tenkte også jeg skulle vise et bilde av Desdemona og hennes mamma Ariel som har funnet tilbake til hverandre etter Desdemona sitt lange opphold i Sverige. Bildet viser Ariel som bruker Desdemona som hodepute når de sover sammen oppå akvariet :0)

Fødekasse..

Nå nærmer Aztii sin fødsel seg med stormskritt, så i dag har jeg og Mats begynt å snekre fødekasse til Aztii. Så langt har vi klart oss med pappesker når jentene har hatt kull, men jeg har lenge ønsket meg en mer stabil fødekasse til kattene. Jeg har funnet en oppskrift på nettet som jeg har brukt. Fremste halvdelen av l0kket skal kunne åpnes, og så skal det en øvre framdel på som også skal kunne åpnes. Siden hengslene jeg hadde kjøpt har blitt borte så ble kassen ikke helt ferdig. i Bunnen av kassen ligger en billig voksduk. Jeg var usikker på om den bør stiftes fast, eller ligge løst. Fant ut at det kanskje er like greit at den ligger løst, for da kan jeg ta den ut å bytte eller vaske den. Aztii var snar med å inspisere kassen sin. Hun har det travelt som vanlig ;0)

Mats hjemme igjen

I dag kom Mats hjem igjen til stor applaus fra Desdemona. Han og hun har et spesielt forhold, og hun er svært knyttet til sin Mats. Det er så morsomt å høre på dem, for begge to tar på seg helt spesielle stemmer når de snakker med hverandre.

Selv er det Bissan som er mest "min" katt for tiden. Hun sitter alltid på mitt fang, og hjelper meg med broderingen min... Eller tukler med ledningene til øreproppene på mobilen. Aztii kommer opp til meg for å kose, og til Mats for å tigge mat. De er veldig forskjellige disse småpøblene, og vet akkurat hvor de har oss ;0)

Selv har jeg vært hjemme fra jobb i dag, og da har jeg funnet fram kameraet. I tillegg til Bissan, som selvsagt sto i sentrum, fikk jeg også et fint bilde av min kjære Ninja.

Tilbake til normalen

Desdemona har begynt å venne seg til å være hjemme igjen, og maler høyt når Mats snakker "deres" språk. Han og hun har alltid hatt et spesielt forhold :0) Hun har fått løpetid igjen, men hun skal ikke parres med det første. Hun skal til dyrlegen å sjekke hoftene sine før det evnt. blir snakk om noen ny parring... Bissan tror hun vil leke når hun stiller seg opp i "parringsmodus", og hopper på henne for å leke :0)

Aztii har kommet såpass langt i svangerskapet nå at jeg kjenner små spark. Jeg gleder meg sååå masse til de små pøblene ser dagens lys. Heldigvis får jeg storfint besøk fra Åmål til fødselen. Selveste mormor Liv kommer for å bivåne fødselen. Det blir kjempekoselig!

På bildet til venstre er magen til Aztii. Hvor mange små befinner seg der inne tro?

Utstilling - BURAK

I helgen har jeg og Bissan vært på utstilling i Drammen/Solbergelva. Jeg gikk assistent begge dagene, og Bissan var ivrig opptatt med å sjarmere dommerne. Hun fikk ex. 1 og NOM begge dagene. BIV ble ikke tatt ut.

I panel ble hun slått av en superfin MCO, men fikk en stemme begge dagene. Jeg er sååå sliten etter utstillingen, men kjempestolt av min lille sibirske solstråle. Gleder meg allerede til neste utstilling ;0)

Bildet til venstre er en liten Devon Rex som heter Nunzio of King Oberon, sammen med dommeren jeg gikk assistent for på søndag. Nunzio gjorde det stort i helga. Han ble JW på lørdag, og fikk sin 6'te BIS på søndag!!