Da er vi snart reiseklar, og som vanlig når vi skal noe sted vil kattene gjerne "hjelpe" oss med å pakke. Ninja var den første oppi kofferten, men da ble Mats morsk i målet og utbrøt at han ikke ville ha med seg et halvt kilo kattehår til Grand Canaria. Jeg kan vel forsåvidt være enig med han i det.
Når første kofferten sto ferdig pakket på stuegulvet tok Aztii seg noen runder rundt den for å lete etter åpningen. Samtidig kurret og kurret hun. Jeg tror hun sa noe sånt som; "kan ikke jeg få være med? Skal dere virkelig reise uten meg? Dere skal vel ikke sørover til denne påtenkte kjæresten min vel? For da vil jeg nemlig være med!". Etter at alle fire sidene var sjekket for inngang to ganger, måtte hun oppå kofferten også for å ta en titt, men hun fant ingen åpning der heller.
Bare Desdemona tok livet med ro mens vi andre pakket (vel... noen gikk mest i veien da), hun skjønner ikke hva vi stresser så med. "Livet er til for å nytes", tenker hun. Og er det ikke egentlig det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar