Desdemona er husets baby, og jeg har vanskelig for å se for meg at hun noengang blir voksen. Hun får kos og stell av alle kattene i huset, og så er hun jo fars koseklump nr 1. Nå som Aztii er borte, og husets tobeinte er opptatt med å jobbe i kjelleren hele dagene er Desdemona over-kosesyk. Så snart man klapper henne og snakker til henne, setter motoren i gang og Desdemona jamrer med den tynne bebistemmen sin. Kos, kos, kos, mere kos sier hun :0) Da er mamma Ariel snar med å hoppe opp på akvariet for å gi Desdemona en ny hårsveis, og Desdemona bare nyter. Snakk om å være bortskjemt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar