I dag skal jeg skrive litt om hverdagslivet til kattene, som har fått seg en total omveltning nå som vi har fått en "liten" hund i hus. Aztii er jo sjefen, og hun utfordrer hunden alltid. Hun stjeler til og med mat fra ham, så når han får mat må dører lukkes slik at det ikke blir storkrangel mellom de to. På den positive siden så eter Maks opp maten sin. Han kan jo ikke risikere at noe av den havner i kattemagen... ;0)
Kontroll på 10 katter har jeg gitt opp å ha. De er OVERALT - oppå spisebord og inne rom der de ikke skal være (fant Ravan på vaskerommet i dag, oj - livredd for katt i vaskemaskin...), under og over hunden osv. Jeg fant til og med Zeya på en list inni skapet under vasken en dag etter en intens leteaksjon. Eneste jeg holder orden på er at dolokkene skal være nede, for åpne doer er en drukningsfelle for små pusunger.
De er på bordene, klatrer på stolene, i vinduskarmene, ja hvor som helst og i alle høyder. Mamma Aztii avviser dem når de vil ha pupp, og det ser både litt tragisk og litt morsomt ut når Aztii toger i vei med to unger hengende etter en pupp under magen og fire som følger tett i tett bak i jakt på pupp de også. Av og til kommer de til matmor for litt kos. Spesielt Ravan har vært veldig klar for litt kos de siste dagene. Da gir han meg først en liten pipelyd, før han hopper opp på fanget mitt. Så setter han i gang motoren på full storm, klatrer opp på skuldra mi og vasker håret mitt iherdig. Søt som sukker er de alle sammen!
Aztii og Ishim ligger midt på stuebordet...